Valpeshow Malvik

Halv åtte i morgest ville Filia på do. Før jeg fikk på meg klærne hadde hun tisset på gulvet. Så jeg måtte tørke opp, og før jeg fikk kastet papiret hadde hun gjort fra seg også! For en start på dagen... Soloppgangen var nydelig i hvert fall.

Selv om det var tidligere enn jeg hadde tenkt var det bare å stå opp og begynne på forberedelsene til dagens valpeshow. Filia ble badet, fønet og børstet. Hun ble rikitg så fin.

Det ble ingen resultater å skryte av, men hun fikk fine kritikker, selv om hun egentlig ser ut som en pomeranian, i følge dommeren. Siden vi aldri har målt høyde, kun vekt, så tenkte jeg det hadde vært gøy å måle det og det gjorde vi. 23,5 cm! Standarden for kleinspitz er 26 +/- 3 cm. Så 0,5 cm er innenfor og hun er ikke fullvoksen enda.

Under er det lille vidunderet i farte i ringen som det heter. Som dere ser har hun veldig god kontakt med meg og står fint når hun må, så det er det ingenting å si på, valp er hun også, det er i grunnen imponerende hvor fint hun går. Gøy å få igjen for treningen.

 

Neste valpeshow blir om fire uker, så vi krysser fingre for at Filia vokser litt ekstra den neste måneden.

Royal Edition's Her Highness Filia er 6 måneder!

Herlighet hvor for tiden har gått. Filia er allerede et halvt år og vi har hatt henne i fire måneder. Det er rett og slett utrolig å følge med på hvordan hun utvikler seg fra dag til dag, både fysisk og mentalt. Vekten har nå bekket 1,6 kg og pelsen har begynt å vokse mer. Hun blir nok aldri noen stor Kleinspitz, men så søt som hun er gjør det ingen verdens ting. Det må sies at det er litt ironisk at vi valgte Kleinspitz fordi den skal være større enn Pomeranian og så ender vi opp med en liten mini av en Kleinspitz.

Så langt kan hun følgende:
Går pent i bånd, både til vanlig og på utstillingsmåten.
Innkalling med mennesker som forstyrrelse.
Kloklipp går som en drøm, hun sovner nesten.
Klipping av poter og ører går bra.
Børsting er noen ganger ekkelt, spesielt rundt ørene, men vi får det til.
Bading går bra.
Alene hjemme en hel arbeidsdag uten problemer.
Do-trening går bra, noen få uhell om vi ikke følger med.
Lite bjeffing, som regel bare på hunder/katter når hun maser om lek/oppmerksomhet.

Kommandoer vi øver på:
Stå
Ligg
Dans
Gi labb
Kom
Hent/takk
Bli
Nei
High five
Her
Hopp
Menneske

Ikke alle sitter like godt enda, men vi øver jevnt og trutt. De fleste klarer hun med håndsignal, så selve kommandoordet kommer vel på plass etter hvert. Filia er veldig lærevillig og jeg ser for meg at hun kan lære det meste, hun gjør alt for en godbit. Har jeg godbiter med på tur, noe jeg stort sett har, så kan hun gå løs ved siden av meg. Så langt har vi møtt mennesker og hun har holdt fokuset på meg, og det liker vi!

Planer videre: 

Vi fortsetter å være med på utstillingstreninger og utstillinger da jeg syns det er en veldig god trening for Filia. Jeg er imponert over hvor rolig og fokusert hun er rundt andre hunder og det lover veldig godt for videre trening, så jeg er glad vi startet såpass tidlig med det.

Etter hvert skal vi melde oss på Hverdagslydighetskurs, dette blir til våren. Har ikke bestemt meg for hvilken aktør vi skal velge, men jeg vet at både Sportshunder.no, Trondheim Hundeskole og Hundeakademiet i hvert fall tilbyr denne typen kurs her i Trondheim. Jeg vil ta Bronsemerket og da er det krav om gjennomført Hverdagslydighetskurs e.l. for å kunne være med på treninger mot prøven til Bronsemerket.

Agility har jeg holdt på med før, kun for moro skyld. Filia har en enorm lærevilje, er tøff, har fart og spents så det ser ut som dette kan være noe for henne. Hun må bli gammel nok for å kunne hoppe, men det er jo mye vi kan øve på før det. Tunnell har hun prøvd på utstillingstrening, det gikk veldig fint. Slalom mellom kjegler og beina mine får hun også til. Jeg tenker vi tar dette etter å ha gjennomført Hverdagslydighetskurs for det er greit å ha på plass sitt/dekk-bli for å ha en god utgangsstilling.

Besøkshund har vi også snust på. Jeg har vært i kontakt med Røde Kors i Trondheim som etter hvert vil få på plass kurs for å kunne bli besøkshund, så når det kommer i gang og Filia er gammel nok, vil vi melde oss på.

Jeg liker veldig godt å trene med hund, og med Filia, og jeg ser for meg at vi etter hvert blir med på instruktørutdannelse. Det hadde vært veldig gøy å få lært enda mer om hund og ikke minst kunne lære det videre. Det er flere som tilbyr instruktørkurs så hvilken hundeskole jeg skal velge vet jeg ikke. Dette koster så klart penger, så det skjer ikke før tidligst neste høst.

Det er altså mye jeg har lyst at vi skal gjøre sammen, men alt kan jo ikke skje på en gang, så her er det snakk om frem i tid. Filia er jo bare et halvt år, det er mange år igjen med hundemoro på oss to! Under er en liten film av da Filia lærte å gi labb, flink ikke sant?

Jeg er så utrolig takknemlig for å ha funnet den perfekte oppdretter og fått perfekte lille Filia. Det lønner seg å bruke tid på valg av rase og oppdretter, det kan jeg skrive under på! Som nevnt tidligere kommer Filia fra oppdretter June som har Royal Edition. Hun har både Kleinspitz, Rottweiler og Alaskan Malamute.

Hvorfor har jeg hund?

I dag slo det meg plutselig - Hvorfor har jeg egentlig hund? Det er jo ikke bare fryd og gammen, i hvert fall ikke med en valp, og ikke minst når man har visse (høye) forventninger til oppførsel og lydighet. Jeg er veldig opptatt av at Filia skal være grei i alle mulige situasjoner,  bjeffe minst mulig, være 100% husren, gå pent i bånd og ikke stikke av. Dette krever mye jobb. Noen ganger skjønner jeg ikke at jeg gidder. Det er nemlig veldig mange ganger i løpet av en dag at jeg må ut med Filia om hun ikke skal gjøre fra seg inne. Vi har heldigvis kommet dit at hun ikke bare setter seg ned over alt og klarer å holde seg noen timer, men om vi ikke følger med, så finner hun et sted å tisse. Og hun må ut om morgenen, med en gang, uansett om det er hverdag eller helg, 20* eller. -4*. Noen ganger har jeg kledd på meg med Filia i armene sånn at hun ikke skal falle for fristelsen inne. Det er ikke bare lett å være valpemor... Spesielt ikke når hun finner på ugang eller ikke skjønner et nei. Eller bjeffer for n'te gang på Miley fordi hun ligger på lur under bordet. Tro meg, jeg blir frustrert! Men så har vi alt det som gjør alt strevet verd det: Gleden Filia viser når hun ser meg, om jeg har vært borte en arbeidsdag eller bare hentet posten. De tusenvis av kyssene hun overøser meg med. Den gode pelsen og de søte små potene. De herlige uttrykkene hun kommer med. Alle turene vi går på, uansett vær. Kosen ved å ha henne liggende oppå meg mens jeg sover. Gleden av å lære henne noe nytt og se at hun klarer det. Alle de rare tingene hun finner på tur og skal ha med hjem. Hengivenheten hun viser og det at hun er glad uansett. Filia er min lille lykkepille!

 

Filia gjør mye rart, det er det ingen tvil om!

Men hun er også veldig kos!

Hund og katt

Jeg tenkte jeg kunne oppdatere litt på hvordan det går å ha hund og katt sammen. Mandel er jo bestevenn med Filia, det er det ingen tvil om. Den dagen Filia innser at Mandel vil kose og ikke leke hele tiden, så tror jeg nok jeg finner de to liggende sammen på sofaen. Mandel er med på lufteturer hver dag, til stor begeistring for de vi møter på vår vei. "Hund og katt sammen på tur? Nei, så koselig!"

Miley var ikke særlig begeistret for Filia da jeg kom hjem med henne i sommer. For det meste var Miley ute og kom inn for å spise. Om Filia nærmet seg var det fort brumming og hvesing fra Miley, og om Filia kom for nært kom det en labb med klør. To ganger har Miley slått til Filia sånn at hun har begynt å blø. Første gangen ble jeg helt hysterisk, så for meg veterinærvakt midt på natten, at Filia fikk blodmangel osv. Det hele var egentlig litt komisk. Det gikk så klart bra, blodet stoppet og Filia slapp fra det hele med skrekken for Miley. Klørne til Miley ble klippet etter det for å si det sånn!

Jeg har hele veien latt de finne ut av ting selv. Jeg har på ingen måte tvunget Miley inn eller tatt henne for hvesingen, det er jo hennes måte å si i fra på. Filia har lært seg å skille mellom Mandel og Miley, og det er tydelig hvem som er hvem. Mandel er bestevenn og Miley går Filia i ring rundt og er generelt redd for. Hvis Miley står i veien blir Filia helt fra seg og gjemmer seg.

Etter hvert begynte Miley å komme inn, spesielt om natta. Hun fant tilbake til plassen sin i sofaen, og litt etter litt ble hun vant til at Filia gikk rundt på gulvet og holdt på med sitt. I starten lå Miley veldig på vakt og så fort hun følte Filia var for nær stakk hun ut.

Jeg husker ikke akkurat når, men plutselig en dag hadde Miley bestemt seg for at nå er hun sjefen i huset igjen. Det er helt slutt på hvesing og brumming på Filia. Miley er veldig mye inne, slik som hun var før Filia kom, og foruten plaging av Filia, går det hele veldig bra. Miley har nemlig begynt å ligge på lur for å ta Filia, til Filias store forskrekkelse. Det er akkurat som om Miley har skjønt at Filia ikke er skummel, hun er redd og til for å plages. Flere ganger har jeg måtte jage bort Miley fordi hun ligger på lur under bordet eller sofaen og venter på at Filia skal komme slik at hun har en unnskyldning til å slå etter henne. Det er rart hvordan det hele bare endret seg. Jeg var litt redd for at Miley ville flytte fra oss, men samtidig så tror jeg at Mandel har vist at den lille firbente dotten ikke er noe skummel.

Bestevenner blir de nok aldri, for Filia er redd og Miley vet å utnytte situasjonen. Hun bare går ned fra sofaen og bort til matskåla til Filia med den største selvfølgelighet. Stakkars Filia kan ikke gjøre annet enn å løpe bort. Og når Filia har bjeffestraff i buret må jo så klart Miley bort for å plage litt der også. Hun er en utspekulert katt for å si det sånn!

Alt i alt er situasjonen veldig bra og vi jobber med å få opp motet til Filia slik at hun slutter å bjeffe på Miley, for det er litt plagsomt. Jeg slenger med enda et bilde av radarparet siden jeg ikke har noe av Miley og Filia enda. Mandel er veldig glad i å ligge oppå det jeg holder på med. Her var det eksamensoppgaven min han fant ut at han skulle bruke som liggeunderlag. Filia bidro som moralsk støtte på fanget. Oppgaveskriving er litt bedre med to små sjarmtroll som vil være med ;-)

Det går altså veldig fint å ha hund og katt sammen, både en hundevant katt og en "haterhunder"-katt, det ene trenger bare litt lengre tid for å bli vant til den nye situasjonen. La både hund og katt få sin dose oppmerksomhet slik at ingen føler seg nedprioritert. Det var mye godmat til Mandel og Miley i starten for å si det sånn. Både hund og katt trenger sitt eget friområde eller friperiode på dagen hvor hund/katt kan være alene og uforstyrret fra den andre. Gi de tid til å finne ut av ting, så går det nok helt fint.

Utstillingstrening med Filia og Woody

Under ser dere min søster og Woody som øver på å gå pent med utstillingsbånd (Jeg fikk ikke til å snu filmen, så denne må bare være sidelengs). Dette er Woody sin første trening, og det lover veldig bra. Han startet treningen med å henge seg opp med bjeffing og avsluttet med et par små bjeff inni mellom, det er en enorm forandring bare på én trening!

Inni mellom på utstillingstreningen får vi andre ting å bryne oss på. Denne gangen var det noen kjegler og en tunell. Både Filia og Woody klarte det veldig fint, og da vi skulle gå hjem gikk de begge to, sammen, gjennom tunellen. For et radarpar. De to første filmene er av først søster og Woody og så meg og Woody.

Det er utstilling den 2.november, og det blir Woodys første. Det blir spennende å se hvordan han takler det hele. Jeg syns det lover bra så langt. Han er lettlært og veldig glad i folk, så det å stå på bordet var ikke noe problem. Jeg gleder meg også for Filia sin del, hun har fått mye mer pels i det siste, så kanskje vi har en sjanse igjen mot alle disse andre pelsdottene ;-)

Gratulerer med 4 årsdagen, Mandel!

For fire år siden kom denne lille kattefamilien til meg. Det var mor Malva med sine fire små kattunger på fire uker. Mandel bestemte seg for å bli værende. Da det kom noen for å se på kattene lå han bak meg og sov mens de andre svirret rundt gjestene for å sjarmere til seg en ny eier.

 Mandel viste seg tidlig å være en meget spesiell katt. Han brydde seg ikke om hundene til daværende huseier og han ble kjæreste med hankatten Eddie. Sammen med Miley, som etter hvert dukket opp, er de tre Kattemafian. Under ser dere Eddie, han klarte å presse seg ned i et marsvinhus.

Spesiell er et meget godt ord for Mandel, for hvilke andre katter kan ligge oppi marsvinbingen med fem marsvinunger uten å gjøre de noe? Jo, det er Mandel det. Han lå der og malte mens han studerte de bitte små ungene som spratt rundt.

Andre dyr han har hilst på, er Muffe, pinnsvinet som kom på besøk noen ganger.

Han tok også i mot Filia med åpne armer. De delte matskål etter tre dager og fanget mus sammen etter fem.

 Nå er han daglig med på lufteturer, og om han ikke er hjemme når vi går, så dukker han som regel opp ute et eller annet sted. For Mandel er mye på farten, spesielt til og fra huset til Eddie <3

Mandel sover mye inni mellom slagene, i de rareste sovestillinger.

Her sammen med Miley.

Oppå Herr Nord.

Og når han ikke sover, drikker han ofte vann fra helt andre steder enn vannskåla. For eksempel rett fra do!

Gratulerer så mye med dagen, Mandel. Vi er heldig som for lov til å feire vårt fjerde år med deg! Hipp hipp hurra for fireåringen i dag!

Bursdagskatte fikk så klart kake med fire lys på.

Hvordan få til en 100% sikker innkalling på hund?

Det å ha en innkalling på hunden din som er 100% sikker i en hver situasjon er, i mine øyne, noe av det viktigste for et godt hundehold. En sikker innkalling gjør at hunden kan løpe løs uten å være til sjenanse for andre, noe som er supert for hundens hode og kropp. Det krever en god del trening for at innkallingen skal sitte som et skudd, men det er absolutt verd all jobben. En valp kan være lettere å lære fordi den gjerne vil være der du er og ikke har stukket av enda, men det er aldri for sent å lære en voksen hund innkalling, det krever bare litt mer jobb og kreativitet i enkelte tilfeller. Metoden er den samme, men jeg skriver valp fra nå fordi jeg selv jobber med Filia som fortsatt er en valp.

Noen viktige punkter:

1. Sørg for at valpen ikke får mulighet til å stikke av. Ha øyne i nakken og vær føre var. En valp som stikker av får belønning for det ved å få løpe løs (om den ikke får lov til det ellers) eller ved oppsøke andre mennesker og dyr. La båndet henge løst etter valpen på tur slik at den kan bevege seg fritt, men er lettere å få tak i om den skulle se noe den har lyst å løpe bort til.

2. Vær det mest fantastiske i valpens liv slik at den ikke har behov for å stikke av eller noen grunn til å ikke komme til deg. For å bli det mest fantastiske i valpens liv må du være bedre enn belønningen den får ved å stikke av. Ved å alltid gi masse ros og kos, ha supre godbiter, en favorittleke eller finne noe på bakken som du gjør spennende vil valpen alltid syns det er gøy å komme til deg.

3. Lær valpen at den må følge med på hvor du er og ikke bare kan løpe rundt på egenhånd. Utnytt det at valpen ikke vil være alene i starten og gjem deg slik at den må finne deg. Ros valpen masse når den finner deg. Start inne, så i hagen og øk vanskeligheten etter hvert, men pass på at valpen alltid finner deg før den finner noe annet gøy. På denne måten blir den vant til at den må passe på og se hvor du er fordi plutselig er du borte, og valpen vil dermed ikke bare sette av gårde i full fart og stikke av.

4. Bestem deg for hvilket kommandoord du vil bruke på innkallingen. Enkle, korte ord som KOM, HIT, HER fungerer som regel best fordi det er ikke det samme som mange ofte bruker ellers. Dette ordet skal kun brukes til innkalling og valpen skal komme hver gang, så ordet må ikke misbrukes.

5. Tren positivt! Belønn valpen for å lykkes, men ikke straff den om den mislykkes. Det er du som eier som skal lære opp valpen, dersom den ikke gjør som du vil er det deg det går på, det er du som ikke har gjort en god nok jobb med innlæringen.

Når belønningen og kommandoordet er klart, er det bare å begynne innlæringen.

Selve innlæringen:

Sørg for at valpen lykkes med innkallingen hver gang. Øk vanskelighetsgraden sakte, men sikkert. Ikke bruk for lang tid på hver treningsøkt. En valp blir fort mentalt sliten og kan begynne å tulle om du holder på for lenge og kan dermed lettere mislykkes. Korte økter flere ganger om dagen er bedre enn én lang økt. Under er det punktvis satt opp hvordan man trener og øker vanskelighetsgraden. Dersom du går over til et nytt punkt, men opplever at valpen ikke kommer ved å gjøre det som står, gå tilbake til forrige punkt og øv mer.

1. Start inne med å belønne valpen for å komme til deg, den skjønner fort at hos deg er det belønning å få om den kommer. Flytt deg rundt slik at valpen må bevege seg for å komme til deg, når den er på vei si kommandoordet (fra nå av Kom!). Belønn på forskjellige måter slik at valpen aldri vet hva den kan få og dermed blir enda mer interessert. Gjenta dette noen økter slik at valpen etter hvert forbinder Kom! med å komme til deg. Gjem unna alt av leker, tyggebein og andre interessante forstyrrelser, gå selv et stykke unna valpen og si Kom!. Etter at du har gjort dette og kalt til deg valpen flere steder i huset kan du begynne å bevege deg ut i litt mer utfordrende omgivelser. For eksempel ut i hagen om du har det eller en gresslette hvor du har oversikt og kan avverge eventuelle fristende møter med forbipasserende mennesker og dyr.

2. Ute starter du igjen med å si Kom! når valpen allerede er på vei til deg. Ikke kall til deg valpen når den er opptatt med noe annet. Dette gjør at valpen ikke hører deg, du må rope på nytt og valpen lærer at den ikke trenger å komme den første gangen. Dette er veldig viktig for at innkallingen skal sitte 100%. Når du sier Kom! skal hunden komme, uansett. Så øv alltid slik at valpen lykkes!

3. Når Kom! sitter ute, er det på tide å introdusere forstyrrelser. Først kan det være lurt å få en venn, nabo eller tilfeldig forbipasserende til å hjelpe deg. Få hjelperen til å holde hunden i båndet mens du går 10 meter bortover. Snu deg, rop Kom! samtidig som hjelperen slipper båndet. Dersom valpen ikke kommer til deg må du gjøre deg enda mer spennende ved å hoppe, danse, hoie, lage lyder og løpe rundt eller i motsatt retning av hunden. Gjenta dette til valpen ikke klarer å la være å komme til deg. Når dette sitter, la hjelper forstyrre valpen ved å leke litt. Få oppmerksomheten til valpen ved å plystre, si navnet eller lignende. Når valpen ser på deg, rop Kom!, gjør deg selv enda mer spennende enn hjelper og se valpen komme mot deg med stor fart. Her kan du øke avstanden og hvor fristende hjelper er, men husk at valpen alltid skal lykkes!

4. Når valpen mestrer å komme selv om mennesker passerer eller lokker på den kan du gå over til å introdusere andre hunder. Først kan det være nok at det er andre hunder i nærheten eller at det kommer noen forbi. (Dersom du ikke har noen du kjenner med hund som kan hjelpe deg vil jeg anbefale deg å bli med på treninger med andre hundeeiere. Om det ikke finnes en klubb i nærområde kan du jo alltids starte en treningsklubb selv, det trenger ikke være mer avansert enn at hundeeiere møtes og trener sammen en fast dag i uka.) Når innkallingen sitter med hunder i nærheten kan du la valpen få leke med hunder. Her er det veldig viktig at du får valpens oppmerksomhet før du roper Kom! og at den skjønner at du har en godbit på lur. Det kan være at den andre hunden må holdes igjen noen ganger slik at valpen din får mulighet til å løpe til deg, men det ser du an. Valpen skal lykkes, så legg til rette for det.

5. Når valpen kommer med både kjente og ukjente mennesker og dyr rundt seg har dere kommet langt med trening. Nå er det bare å øve i alle mulige miljøer slik at innkallingen etter hvert vil fungere over alt, uansett. Som med alt annet må innkalling holdes ved like, så øv jevnt og trutt slik at innkalling blir en naturlig del av hundehverdagen.

En valp skal gjennom mange ulike faser før den lander som voksen hund, så det kan godt være at valpen eller unghunden en dag bare lukker ørene fullstendig. Da er det viktig at du går tilbake slik at valpen/unghunden lykkes igjen.

Det er vanskelig å si noe om hvor mange økter og hvor mye trening hver valp eller hund trenger, det varierer fra hund til hund. Vi har trent på Kom! siden første luftetur og gjør det hver dag når vi går turer. Om det er bort til søppelcontaineren, rundt i nabolaget, på tur i skogen. Alle steder hvor jeg er sikker på at Filia ikke blir oppslukt av noe annet har jeg latt henne løpe løst og øvd på Kom!. Hun nærmer seg nå 6 måneder og har nå så smått begynt å ha andre hunder som forstyrrelse. Mennesker går bra, for hun syns jeg er mer awesome enn noen andre! Men vi øver og øver, og det kommer vi til å gjøre lenge.

Lykke til med treningen!